Dagens Karasjok har vokst frem fra å være den gamle vinterleiren Ávjovárri, ca. 4 mil fra Karasjok, til et moderne samfunn. I 1867 ble Karasjok en egen kommune og i 1872 et eget prestegjeld.
Karasjok kommune har hatt en jevn utvikling i folketallet fra 1990 til 2000. Fra 1999 til 2000 økte folketallet med 34 personer til 2916, som er det hittil høyest registrerte innbyggertall i Karasjok. Kommunen er å betrakte som flerkulturell med både finsk og norsk bosetting i tillegg til den samiske, som utgjør over 80 % av befolkningen.
Viktige næringer er bl.a. reindrift og jordbruk med tillegg av utmarksnæringer som jakt og fiske. Reindriftsnæringen har stått sentralt som en videreutvikling fra oldtidens jakt- og fangstsamfunn. Jordbruket kan man spore tilbake til det 16.-17. århundre, og opp gjennom nyere historie har også jordbruket fått sin spesielle betydning. Folket i Karasjok har til alle tider drevet næringsvirksomhet på tvers av riksgrenser. I dag er det kvartiærnæringen (offentlig forvaltning, tjenesteyting m.v.) som sysselsetter flest arbeidstakere i kommunen. Les mer...
Sentrale samiske institusjoner, som f.eks. Sametinget, NRK Sámi Radio, det nasjonale museet De Samiske Samlinger, Samisk spesialistlegesenter, Samisk kunstnersenter, Indre-Finnmark prosti, Samisk spesialbibliotek, Indre-Finnmark rettshjelpskontor og Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk er etablert i kommunen. Disse institusjonene representerer et bredt akademisk miljø, noe som gjør Karasjok til et spennende sted å bo og arbeide i. I Karasjok satses det også på vekst innen helse og sosialtjenester, hvor det tas sikte på å bygge opp en landsfunksjon for samiske pasienter med bl.a. et eget samisk rehabiliteringsteam. Samisk helseforskning er også lokalisert i kommunen.
Kommunen har et aktivt kulturliv, med tilbud innen idretts- og friluftsliv, kultur og historie, barne- og ungdomsaktiviteter, kunst, musikk m.m. Kommunen har et aktivt kunstnermiljø som i en årrekke har ivret for å få etablert en kunsthøgskole i kommunen og som planlegges samlokalisert med Samisk kunstnersenter. Karasjok kommunale kulturskole har tilbud innen musikk, tegning/maling/keramikk og duodji, barneteater og dans/bevegelse. I kommunen er det også etablert et eget lydstudio. Kommunen er også etter hvert blitt kjent for sin årlige kulturfestival som finner sted i løpet av påskeuka med et allsidig og spennende program.
Karasjok kan også tilby et unikt friluftsliv; Verdens beste lakseelv, rype/elgjakt, isfiske og et rikt flora og fauna med rike naturressurser.
Karasjok er et knutepunkt for reisende i Finnmark, og et naturlig utgangspunkt for besøk og opplevelser på Nordkalotten, deriblant Nordkapp. Kommunen har god infrastruktur for den som måtte ønske å besøke oss i reiselivssammenheng med varierte overnattingstilbud, fra hotell, høystandart campingplasser og flere fine fjellstuer.
For den som måtte ønske å etablere seg i Karasjok, kan det nevnes at vi har byggeklare tomter og næringsetableringer av ulike slag. Vi har også et godt utbygd skoletilbud - og god barnehagedekning. Vår sentrale beliggenhet geografisk, har også sine fordeler.
Vil du vite mer om den flerkulturelle kommunen vår, kan du finne informasjon om kommunen og våre tjenester på disse sidene. Dersom du trenger å vite mer, stiller vi oss gjerne til disposisjon.
